ikke lykkelig, men ikke ulykkelig heller..

(bilde hentet fra http://www.mensviventer.no)

Jeg leste på http://www.kvinneguiden.no i sta at om det at single ikke var lykkelige.. Den første tanken som slo meg når jeg var ferdig med å lese artikkelen var "men jeg er da lykkelig jeg.."
- Men så tenkte jeg litt mer på det, og jeg er jo ikke sånn fullstendig lykkelig, jeg er jo ikke det.
Ja, jeg har utrolig mange gode venner som jeg har det utrolig flott med, jeg har familien min som jeg setter utrolig stor pris på, jeg har vært heldig å få flytte sammen med en av verdens nydeligste jenter, jeg har en jobb jeg liker og jeg har snart klart og fullføre skolen.
Men selv med alt dette er det noe som mangler.. Jeg er glad, men jeg er ikke lykkelig...
Jeg skulle veldig gjerne vært det, men hvordan blir man det da?
Det er ikke akkurat som man kan trykke på en knapp også er man lykkelig.. Eller er det det?

Jeg husker jeg satt opp en liste med alt jeg ville gjøre og oppleve, den listen har blitt borte med årene, men vet jo fremdeles mange av tingene som sto på den. Og det legges stadig til ting på den selv om den ikke er skrevet ned noe sted lengre. Må jeg kanskje fullføre alle punktene på den før jeg kan si at jeg er lykkelig?